Bildefrekvens og lukkervinkel når høstlyset blir svakere

Når dagene blir kortere, flytter mange opptak innendørs, og lyset blir mer likt fra dag til dag. Det høres enkelt ut, men det påvirker bildefrekvens og lukkervinkel mer enn man tror. Med vindu som lyskilde varierte eksponeringen gjennom dagen, og du stilte inn kameraet på nytt mellom hvert opptak. I studio med faste lamper kan du låse verdiene og la dem stå.

Det betyr ikke at du kan slutte å tenke. Når lyset er stabilt, blir forskjeller i formatvalg lettere å se i testopptaket, fordi færre ting endrer seg samtidig. Jeg ber derfor deltakerne ta ett testopptak per innstilling og endre én ting av gangen. Da vet du hva som ga forskjellen, og du slipper å gjette når du ser det igjen på skjermen.

Spørsmålet jeg stiller først er alltid det samme: hva skal opptaket brukes til? Svaret avgjør frekvens, oppløsning og kodek, og det gjelder uansett årstid.

• Stabilt studiolys gjør at du kan låse eksponeringen
• Endre én innstilling om gangen i testopptak
• Start med bruksområdet, ikke med kameraets menyer

Bildefrekvens handler om hvordan bevegelse skal se ut for den som ser på. Et intervju eller portrettopptak med rolige bevegelser fungerer ofte godt med en lav, filmaktig frekvens. Skal materialet vises på en skjerm der det passer med en annen standard, eller skal du kunne bremse det ned i redigeringen, trenger du en høyere frekvens fra start.

Et eksempel fra kurset: en deltaker filmet en kort produktpresentasjon i 25 bilder i sekundet fordi det var kameraets standard. Senere ville han lage en langsom sekvens av håndbevegelsene, og materialet ble hakkete. Hadde han tatt den samme scenen i høyere frekvens, ville det gått fint. Eksemplet er hentet fra undervisningen og viser én situasjon, ikke en regel som passer alle prosjekter.

Skriv derfor ned bruksområdet før du velger. Ett ark med tre linjer er nok: hvor det skal vises, om det skal bremses, og hvor mye plass du har på kortene.

• Rolige intervjuer: lav, jevn frekvens er ofte nok
• Planlagt sakte film: ta opp i høyere frekvens
• Noter bruksområdet før du åpner menyene

Lukkervinkel beskriver hvor lenge hvert bilde eksponeres i forhold til tiden mellom bildene. En vanlig utgangsverdi er 180 grader, som gir bevegelsesuskarphet mange opplever som naturlig. Smalere vinkel gir skarpere enkeltbilder og et mer hakkete uttrykk, bredere vinkel gir mykere bevegelse og slipper inn mer lys.

Høsten gjør dette praktisk. Når du filmer innendørs med mindre lys, er det fristende å åpne lukkeren for å slippe inn mer, men da blir bevegelsen sløret. Bedre er å åpne blenderen eller heve ISO med måte, og la lukkervinkelen stå. Hvor mye ISO kameraet tåler, varierer mellom modeller, så test det på ditt eget utstyr.

I testopptaket ber jeg deltakerne se på hender og hår som beveger seg. Der ser du først om lukkertiden er riktig for prosjektet, lenge før du ser det i ansiktet.

• 180 grader er et utgangspunkt, ikke et krav
• Åpne blenderen før du åpner lukkeren
• Se på hender og hår i testopptaket

Høyere oppløsning gir mer å beskjære i etterarbeidet, og kodeken bestemmer hvor mye informasjon som overlever komprimeringen. Kraftigere kodeker gir mer rom for fargekorrigering, men filene blir store, og kortene fylles raskt. For et kort portrettopptak med kontrollert lys er ofte en moderat innstilling mer enn god nok.

Vurder også hva datamaskinen din klarer å spille av. Filer som hakker i redigeringsprogrammet, skaper ekstra arbeid som ikke har noe med bildekvalitet å gjøre. Det er bedre å velge en innstilling du kan arbeide komfortabelt med, enn den største kameraet tilbyr.

Kontroller alltid at kortet har nok plass og skrivehastighet for formatet du velger. Sjekk dette hjemme, ikke på opptaksdagen, og noter svaret på sjekklisten din.

• Velg oppløsning etter hvor mye du vil beskjære
• Sjekk at redigeringsmaskinen kan spille av filene
• Kontroller kortets kapasitet før opptaksdagen

Lag et testopptak på rundt tretti sekunder med samme person, samme lys og samme bakgrunn som i det ferdige opptaket. Spill det inn i formatet du har tenkt å bruke, og se det på en skjerm som ligner den det skal vises på. Det er her du oppdager at frekvensen ikke passer, eller at filene blir uhåndterlige.

Se testopptaket to ganger. Første gang ser du på helhetsinntrykket, andre gang på detaljer: bevegelsesuskarphet, støy i skyggene og om hudtonene holder seg jevne. Skriv ned det du vil endre, og gjør bare én justering per nytt forsøk.

Når testopptaket ser riktig ut, noterer du alle verdiene: frekvens, oppløsning, kodek og lukkervinkel. Da kan du gjenta oppsettet ved neste opptak uten å begynne på nytt.

• Test med samme person, lys og bakgrunn
• Se opptaket to ganger, først helhet, så detaljer
• Noter de endelige verdiene til neste prosjekt

Mørketiden er en fin anledning til å bygge faste rutiner. Lag et oppsett per type prosjekt, for eksempel ett for intervju og ett for portrett, og lagre det som en egen innstilling i kameraet hvis modellen har den muligheten. Da starter du på et kjent utgangspunkt hver gang.

Sjekk batteri og kort før du drar, og se at klokke og filnavn er riktig innstilt. Små ting som dette gir færre avbrudd, og det er lettere å konsentrere seg om personen foran kameraet.

Til slutt: ikke endre alt samtidig når et opptak ikke ser bra ut. Gå tilbake til notatene, finn den siste innstillingen som fungerte, og bygg derfra.

• Lag ett lagret oppsett per prosjekttype
• Sjekk batteri, kort og klokke før avreise
• Gå tilbake til siste fungerende innstilling