Fem vanlige feil med fokus i portrett, og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen jeg ser i kurset er at fokuset havner på nesetippen, øreflippen eller på håret i stedet for på øyet. Det skjer ofte når kameraet står i et bredt fokusområde og selv velger hva det mener er viktigst. Resultatet er et bilde som ser greit ut på kameraskjermen, men som mangler skarphet akkurat der betrakteren ser først.

I portrettarbeid skal fokuspunktet ligge på øyet som er nærmest kameraet. Velg et lite, enkelt fokusområde og flytt det selv til øyet før du trykker av. Hvis kameraet har øyefokus, bruk det som utgangspunkt, men kontroller alltid at det følger riktig øye når modellen snur hodet litt.

Under øvelsene våre tar deltakerne en serie med samme pose og ulike fokusområder, og ser forskjellen i forstørret visning. Da blir det tydelig hvorfor et lite område gir mer forutsigbare bilder enn et stort.

• Bruk et lite fokusområde og plasser det på øyet nærmest kameraet
• Kontroller fokus i forstørret visning på testbildet
• Sjekk at fokuspunktet ikke har flyttet seg når modellen beveger seg

Mange lar kameraet stå i den modusen det ble levert med, uten å tenke over om den passer. Enkeltbilde-autofokus låser fokus når du halvtrykker, og passer til modeller som sitter stille. Kontinuerlig autofokus følger bevegelse, men kan jakte i et studio med lite kontrast eller mørk bakgrunn og gi bilder der fokus har drevet litt.

Valget bør følge prosjektet. Til stille portretter mot enkel bakgrunn velger jeg som regel enkeltbilde og låser fokus bevisst. Når modellen beveger seg, for eksempel ved latter eller skifte av pose, kan kontinuerlig fokus være bedre, men da må du kontrollere treffprosenten i testserien.

Det kan virke omstendelig, men det tar noen minutter og sparer deg for å oppdage en uskarp serie etter at modellen har reist. Skriv ned hvilken modus du brukte, så du kan gjenta eller justere ved neste opptak.

• Enkeltbilde til rolige poseringer, kontinuerlig ved bevegelse
• Test begge modusene med samme motiv og sammenlign treffprosenten

Et lyssterkt objektiv på største blenderåpning gir myk bakgrunn, og mange velger det av vane. Problemet er at dybdeskarpheten kan bli så tynn at øynene er skarpe mens nese og kinn allerede er myke. Ved kort avstand kan det være snakk om noen få centimeter.

Prøv å lukke blenderen ett til to trinn fra største åpning og se hvor mye mer av ansiktet som blir skarpt. Du mister litt av den myke bakgrunnen, men får et mer brukbart portrett. I studio med kontrollert lys har du som regel nok lys til å gjøre dette uten å heve ISO.

I øvelsene lar vi deltakerne ta samme portrett på tre blenderverdier og legge dem ved siden av hverandre. De fleste finner raskt den verdien som passer deres bruk, og det er den de noterer i sjekklisten for neste prosjekt.

• Lukk blenderen ett til to trinn fra største åpning som utgangspunkt
• Husk at avstanden til modellen påvirker dybdeskarpheten like mye som blenderen

Manuell fokus er nyttig når autofokus ikke finner feste, for eksempel i svakt lys eller bak glass. Feilen oppstår når man stoler på øyet alene gjennom en liten skjerm. Det som ser skarpt ut på søkeren, kan være en brøkdel ved siden av.

Bruk forstørret visning og eventuelt kantmarkering, hvis kameraet har det, og still fokus mens modellen står i den posisjonen den skal være. Hvis modellen lener seg fram eller tilbake, flytter fokusplanet seg i praksis, og du må justere på nytt. Be gjerne om at modellen holder posisjonen mens du tar de første bildene.

Etter hvert bilde i testserien zoomer du inn på øyet og vurderer skarpheten. Ta det som en rutine, ikke som noe du gjør bare når du er i tvil. Over tid venner du deg til å se forskjell på nesten skarpt og skarpt.

• Bruk forstørret visning når du fokuserer manuelt
• Be modellen holde posisjonen mens du stiller fokus

En liten skjerm på baksiden av kameraet sier lite om reell skarphet. Bildet ser fint ut i full visning, men feilene dukker opp først på en større skjerm. Mange oppdager det først under etterbehandlingen, når det er for sent å ta om opptaket.

Koble kameraet til en monitor eller overfør noen testbilder til en datamaskin før den egentlige innspillingen. Se på øyevipper og iris i 100 prosent visning. Hvis de er myke, må du gå tilbake til fokusområde, modus og blender og finne ut hvilken av dem som er årsaken.

Dette er en del av testopptaket i kurset vårt. Deltakerne lærer å se etter de samme tre tingene hver gang: hvor ligger fokus, hvor stor er dybdeskarpheten, og er bildet likt over hele serien. Det gir et konkret grunnlag for justeringer.

Feilene over har det til felles at de kan oppdages før opptaket hvis du tar deg tid til en kort test. Jeg anbefaler å sette av ti minutter etter at lyset er på plass og modellen er klar, men før den egentlige serien starter.

Ta fem til ti bilder med valgt modus, fokusområde og blender. Forstørr og vurder øynene. Juster én ting om gangen, slik at du vet hva som ga forskjellen. Notér innstillingene som fungerte, og bruk dem som utgangspunkt neste gang, med forbehold om at ulike kameraer og objektiver oppfører seg ulikt.

Slike notater er også noe du kan ta med til en samtale om utstyr. Eksemplene her er veiledende og dekker ikke alle kamera- og objektivkombinasjoner, så det som virker for ett oppsett må alltid bekreftes i din egen test.

• Sett av ti minutter til test etter at lyset står
• Endre én innstilling om gangen og noter resultatet