Hvorfor ser hudtonene gule ut i det ene opptaket og blå i det neste?

Nesten hver kursgruppe stiller samme spørsmål etter de første testopptakene: hvorfor ser den samme personen varm og gulaktig ut i ett klipp og kjølig i det neste, selv om vi står i samme rom med samme lamper? Mange tror først at kameraet er ustabilt eller at lampene har skiftet farge. Som regel har ingen av delene skjedd.

Årsaken er oftest at hvitbalansen står på automatikk. Kameraet vurderer scenen på nytt hver gang, og små endringer i bildeutsnittet, klesfargen eller bakgrunnen får det til å velge en annen fargetemperatur. Resultatet er hudtoner som flytter seg fra opptak til opptak uten at du har rørt noe.

Det er en god nyhet, for det betyr at problemet kan løses med en enkel rutine. Når du setter hvitbalansen selv, blir fargen et valg du har tatt, ikke et tilfeldig utfall av kameraets vurdering.

Hvitbalanse forteller kameraet hvilken fargetemperatur lyset har, slik at noe hvitt blir gjengitt som hvitt. Fargetemperatur oppgis i kelvin. Lavere tall gir varmere, mer oransje lys, og høyere tall gir kjøligere, mer bluaktig lys. Studiolamper ligger ofte et sted rundt dagslys eller litt under, men det varierer mellom lampetyper og med alder.

Hvis kameraet er stilt inn på en annen temperatur enn lyset faktisk har, får hele bildet et fargestikk. Hud er særlig følsom, fordi vi alle har et sterkt inntrykk av hvordan en hudtone skal se ut. Et lite avvik som knapt synes på en vegg, kan se sykelig eller overdrevent solbrent ut i et ansikt.

Derfor handler hvitbalanse i portrettarbeid mindre om teknikk for teknikkens skyld og mer om å gi seeren en person som ser naturlig ut.

• Lavere kelvin gir varmere bilde
• Høyere kelvin gir kjøligere bilde
• Auto kan endre seg fra klipp til klipp

Et gråkort er et nøytralt grått kort som reflekterer lyset uten å farge det. Du holder det der motivet står, vendt mot kameraet, i det lyset du skal filme med. Deretter bruker du kameraets funksjon for egendefinert hvitbalanse, slik at kameraet leser kortet og lagrer verdien. Menyene heter ulike ting på ulike kameraer, så sjekk håndboken for din modell.

Pass på at kortet fyller en god del av bildeflaten og at det ikke ligger i skygge eller får skarpt gjenskinn fra en lampe. Et kort som står litt skjevt til lyset, gir en måling som ikke stemmer med lyset på ansiktet.

Ta gjerne et kort bilde av motivet etter målingen og se på skjermen. Hvis hudtonen ser riktig ut, noterer du innstillingen. Måler du på nytt etter at du har flyttet lampene, får du et ærlig bilde av det nye lyset.

• Hold kortet der ansiktet skal stå
• Fyll en god del av bildet med kortet
• Unngå skygge og gjenskinn på kortet
• Se på skjermen etter målingen

Noen ganger har du ikke tid til gråkort, eller du vil ha et bestemt uttrykk. Da kan du stille fargetemperaturen direkte i kelvin. Fordelen er at verdien blir den samme hele dagen, og du kan gjenta den neste gang du filmer i samme studio med samme lamper.

Start med verdien som står oppgitt for lampene dine, og gjør små justeringer mens du ser på en hudtone på skjermen. Gjør ett skritt om gangen. Hvis du endrer flere ting samtidig, vet du ikke lenger hva som ga forbedringen.

Skriv ned tallet sammen med lampetype og avstand. Et slikt notat er verdt mer enn hukommelsen din når du kommer tilbake etter noen uker og skal få samme utseende igjen, for eksempel i en serie portretter som skal passe sammen.

Jevne hudtoner handler om å fjerne variabler. Lås hvitbalansen før første opptak, og la den stå. Bruk de samme lampene på samme sted, og vær oppmerksom på at lys fra et vindu endrer seg gjennom en høstdag, selv i et studio du mener er lukket. Ved svakt dagslys kan fargen på rommet endre seg på noen få minutter.

Vær også oppmerksom på det som speiler seg i huden. En sterkt farget vegg eller en rød jakke tett på ansiktet kan gi et fargeskjær som ingen hvitbalanse retter opp. Flytt motivet eller dekk til heller enn å korrigere i etterkant.

Lag til slutt et kort testopptak mot slutten av økten og sammenlign det med det første. Ser hudtonen lik ut, har du kontroll. Ser den annerledes ut, vet du at noe i rommet har endret seg.

• Lås hvitbalansen før første opptak
• Sammenlign første og siste testopptak
• Hold farget bakgrunn unna ansiktet

På kurset gjør vi dette praktisk. Du stiller hvitbalansen med gråkort, filmer et kort testopptak av en modell, og ser det på skjerm sammen med instruktøren. Så endrer vi ett lys og gjør det om igjen, slik at du ser hvor mye en liten endring betyr for hudtonen.

Ingrid Haugland leder modulen om hvitbalanse og hudtoner, og jeg kommer inn når det gjelder opptaksformat og hvordan fargen oppfører seg i ulike kodeker. Målet er ikke at alle skal ende på samme innstilling, for det finnes ikke én riktig verdi. Målet er at du forstår hvorfor innstillingen ble som den ble.

Eksemplene vi bruker er merket med utstyr og lys, slik at du ser hva som gjelder akkurat der. Hva som passer på ditt kamera og ditt studio, finner du ut med dine egne testopptak.