Sjekkliste for eksponering og lysmåling før du bestemmer deg

Når jeg underviser i eksponering, ber jeg deltakerne om å slå av kameraet de første minuttene og bare se på lyset. Hvor står studiolampene, hvor sterkt lyser hver av dem, og hva gjør de med ansiktet til den som sitter modell? Lyset i studio er kontrollert, og det er nettopp derfor du kan ta riktige valg i forkant i stedet for å rette opp etterpå.

Skriv ned lampenes plassering og innstilt effekt før du rører blenderring eller kamerahjul. Da har du noe å gå tilbake til hvis bildene ser annerledes ut enn du forventet. Mange feil som ser ut som kameraproblemer, viser seg å være en lampe som ble flyttet eller en effekt som ble endret mellom to opptak.

Denne delen av sjekklisten tar kort tid, men den gir deg et fast utgangspunkt. Alt du velger senere, blenderåpning, lukkertid og ISO, skal passe til dette lyset og til hva opptaket skal brukes til.

• Noter lampenes plassering og effekt
• Se etter reflekser fra vegger og stoff
• Sjekk at ingen lamper flimrer

Blenderåpningen styrer både hvor mye lys som slipper inn og hvor dypt skarpt område du får. I portrettarbeid bestemmer den ofte hvor mye av ansiktet som er i fokus. En vid blenderåpning gir et mykt bakgrunnsbilde, men kan gjøre at øyet er skarpt mens ørene er det ikke.

Spør deg selv hva bildet skal gjøre. Skal det vise hele ansiktet jevnt skarpt, eller skal det trekke blikket mot øynene? Svaret avgjør om du velger en middels åpning eller en videre. Test gjerne to eller tre verdier på samme motiv og sammenlign dem side om side på skjerm.

Husk at studiolamper ofte gir deg nok lys til å lukke blenden litt uten å heve ISO. Det er en fordel du bør bruke bevisst, og ikke bare la kameraet bestemme for deg i automatikk.

• Bestem hvor mye av ansiktet som skal være skarpt
• Test to eller tre blenderverdier på samme motiv
• Bruk tilgjengelig lys til å holde ISO lav

Lukkertiden avgjør hvordan bevegelse gjengis, og i studio med blitz eller kontinuerlig lys har den ulik betydning. Med kontinuerlig lys må du passe på at lukkertiden ikke gir synlig flimmer fra lampene. Med blitz er det synkroniseringstiden på kameraet som setter grensen.

ISO bør stå så lavt som lyset tillater, for da får du renest mulig bilde. Heves ISO, følger støtet med, særlig i skyggepartier på huden. Jeg ber deltakerne kontrollere dette ved å zoome inn på et mørkt område i testbildet, ikke bare se på hele bildet i liten størrelse.

Kombinasjonen av de tre verdiene er et kompromiss, og det finnes ikke ett riktig svar som passer alle prosjekter. Det som fungerer for en rolig portrettsesjon, trenger ikke fungere når modellen beveger seg mye. Sjekklisten hjelper deg å huske alle tre før du låser oppsettet.

• Kontroller flimmer fra kontinuerlig lys
• Hold ISO så lavt lyset tillater
• Zoom inn på skyggepartier for å se støy

Lysmåleren forteller deg hva lyset faktisk gjør ved motivet. Hold den nær ansiktet, vendt mot kameraet, og les av verdien for hver lampe for seg og så samlet. Da ser du forholdet mellom hovedlys og fyll, og du kan justere før du tar det første bildet.

Histogrammet i kameraet viser deg hvordan lysverdiene fordeler seg i bildet du nettopp tok. Er grafen presset mot høyre kant, kan lyse partier være brent ut. Er den presset mot venstre, mister du detaljer i skyggene. De to verktøyene utfyller hverandre: lysmåleren før opptak, histogrammet etter.

Skjermen på kameraet kan lure deg, fordi lysstyrken der ofte er stilt for utendørs bruk. Stol heller på histogrammet enn på hvor lyst bildet ser ut på skjermen, og kontroller på en større skjerm når du kan.

• Mål lyset ved ansiktet, vendt mot kameraet
• Les av hver lampe for seg og samlet
• Se etter utbrente høylys og tette skygger

Hud reagerer sterkt på små endringer i eksponering. Et halvt trinn for mye kan gjøre pannen og nesen blanke, mens et halvt trinn for lite kan gjøre ansiktet flatt og grått. Se derfor spesielt på de lyseste partiene av huden i testbildet, og sjekk at de fortsatt har tegning.

Ulike hudtoner bruker ulike deler av histogrammet, og samme innstilling kan gi ulikt resultat på to personer i samme lys. Hvis du fotograferer flere modeller i en økt, bør du gjøre en kort kontroll for hver av dem og ikke anta at første innstilling holder hele dagen.

Dette er en av grunnene til at vi legger vekt på testopptak i kurset. Du ser resultatet på skjerm, vurderer det rolig og justerer, før den egentlige innspillingen er i gang og tiden begynner å presse.

• Se etter tegning i pannen og på nesen
• Kontroller hver modell for seg
• Juster i små trinn, ikke store hopp

Før du sier deg ferdig med eksponeringen, gå gjennom noen enkle spørsmål. Har jeg målt lyset ved motivet, ikke bare stolt på kameraet? Er blenderåpningen valgt ut fra hvor mye som skal være skarpt? Står ISO så lavt som mulig, og er lukkertiden trygg mot flimmer?

Spør også om histogrammet viser at du har rom i både lys og skygge, og om du har sett et testbilde i full størrelse på en skjerm som ikke er kameraets egen. Hvis svaret er nei på ett av punktene, er det bedre å bruke et par minutter ekstra nå enn å oppdage problemet i etterarbeidet.

Skriv svarene inn i din egen sjekkliste, slik at du kan bruke dem igjen neste gang. Over tid blir listen kortere å gå gjennom fordi mye sitter i hendene, men den bør alltid være der som en trygghet når oppsettet er nytt.

• Har jeg målt lyset ved motivet?
• Passer blenderåpningen til ønsket skarphet?
• Er ISO lav og lukkertiden trygg?
• Er histogrammet vurdert på stor skjerm?