Sjekkliste for fokus og skarphet før du bestemmer deg
Før du velger fokusmodus og blenderåpning til portrett, er det noen spørsmål som avgjør resultatet. Her er en sjekkliste jeg selv går gjennom før opptaket.
Marius Eikeland · · 5 min lesetid
Hva skal bildet brukes til
Det første spørsmålet gjelder ikke kameraet, men bruken. Et portrett som skal ligge som lite bilde på en nettside tåler andre valg enn et som skal trykkes stort eller sees på en stor skjerm. Skriv ned formatet før du rører menyene. Skal ansiktet fylle hele rammen, eller er personen en liten del av et større bilde? Svaret styrer hvor presis fokuset må være.
Jeg ber deltakerne på kurset sette ord på dette i én setning, for eksempel: halvfigur, fra livet og opp, øynene skal være skarpe. Setningen virker banal, men den gjør de neste valgene enklere. Fokusmodus, fokusområde og blenderåpning følger alle av den.
Hvis flere skal bruke opptakene, for eksempel både stillbilder og video fra samme økt, bør du notere begge behovene. Video stiller andre krav til fokus enn stillbilder, siden skarpheten må holde seg mens motivet beveger seg.
- Hvor stort skal bildet vises
- Hvor mye av personen er med i rammen
- Stillbilde, video eller begge deler
Er motivet i ro eller i bevegelse
Valget av autofokusmodus handler i bunn og grunn om bevegelse. Sitter personen stille foran bakgrunnen, er enkeltfokus ofte nok: du låser skarpheten på øyet og komponerer deretter. Beveger personen seg frem og tilbake, eller snakker og gestikulerer, trenger du en modus som følger motivet.
Mange stiller kameraet til kontinuerlig fokus av gammel vane og lar det stå. Da kan fokuset flytte seg til noe annet enn du hadde tenkt, særlig når kontrasten i rammen er lav. Jeg anbefaler å velge modus bevisst for hvert prosjekt, ikke arve innstillingen fra forrige økt.
Kjenner du ikke motivet, snakk med personen før du starter. Noen sitter rolig i ti minutter, andre vipper på stolen. Det forteller deg hvilken modus som er trygg, og om du bør ha manuell fokus som reserve.
Hvilket fokusområde passer rammen
Kameraet kan som regel velge mellom ett smalt punkt, en sone eller hele flaten. I portrettarbeid er et smalt punkt som regel tryggest, fordi du bestemmer hva som skal være skarpt. Brede soner lar kameraet gjette, og det gjetter gjerne på det som er nærmest, ikke på øyet.
Sjekk om kameraet har ansikts- eller øyegjenkjenning, og test den under lyset du faktisk skal bruke. Studiolys med hard skygge eller briller med refleks kan forvirre gjenkjenningen. Det er ingen universell regel her: oppførselen varierer mellom modeller og fastvareversjoner.
Flytt fokuspunktet til der øyet er, også når personen står litt på skrå. Er du i tvil, velg øyet nærmest kameraet. Skarphet i det øyet bærer som regel hele inntrykket av bildet.
- Smalt punkt gir mest kontroll
- Test øyegjenkjenning under studiolyset
- Velg øyet nærmest kameraet
Blenderåpning og dybdeskarphet
Åpen blender gir det myke, utflytende bakteppet mange ønsker i portrett, men prisen er et svært tynt skarphetsområde. Ved nærbilde kan nesetippen være skarp mens øynene er myke. Før du bestemmer deg, avgjør hva som må være skarpt samtidig: bare øynene, hele ansiktet, eller to personer i ulik avstand.
Jeg foreslår å blende ned et trinn eller to fra det mest åpne når du fotograferer flere personer eller et ansikt fra siden. Lysmengden i studio gjør som regel dette mulig uten at du må løfte ISO nevneeverdig. Hvor mye skarphetsområde du får, avhenger av objektiv, avstand og blender, så tallene fra én oppsetting gjelder ikke automatisk for en annen.
Ta et par bilder med ulike blenderåpninger og forstørr dem på skjermen. Det er den raskeste måten å se forskjellen på, og det tar under et minutt.
Når manuell fokus er riktig valg
Manuell fokus høres tungvint ut, men er ofte det roligste valget i kontrollert lys, særlig i video. Når kameraet ikke lenger jakter, slipper du uønskede fokusskift midt i en setning. Bruk forstørret visning eller fokushjelp på skjermen og sett skarpheten på øyet.
Ulempen er at du må justere om personen flytter seg. Har du et fast sted å sitte for personen, kan du markere avstanden med tape på gulvet og slippe å tenke mer på det. Det er en enkel rutine jeg bruker selv.
Sjekk også at objektivet ikke har fokusring som glir av seg selv eller et stativ som gir etter. Slike småting oppdager du først når du ser opptaket i etterkant, og da er det sent.
- Forstørret visning på øyet
- Marker personens plass på gulvet
- Sjekk at fokusringen ikke glir
Kontroll før du trykker opptak
Når valgene er tatt, kommer sluttsjekken. Gå gjennom modus, fokusområde og blender i rekkefølge, og ta et testbilde eller et kort testopptak. Se det på skjerm i full størrelse, ikke bare på kameraets lille display. Er øynene skarpe? Holder skarpheten seg når personen beveger hodet litt?
Noter hva du endret og hvorfor. Notatet blir en del av sjekklisten din, og neste prosjekt går raskere. Det er slik rutinen vokser: ikke ved å huske alt, men ved å skrive ned det som virket.
Bestem deg først når testopptaket viser det du trenger. Viser det noe annet, justér én ting om gangen, så du vet hva som hjalp.
Fokus handler om å ta noen få bevisste valg i riktig rekkefølge: bruk, bevegelse, fokusområde, blender og til slutt kontroll på skjerm. Ingen innstilling passer alle kameraer og alle prosjekter, så lag deg en kort liste, test den under lyset du skal bruke, og skriv ned hva som fungerte. Da starter neste opptak fra et bedre utgangspunkt.