Slik bygger vi sjekklisten som går gjennom hvert prosjekt

Når jeg skal lage en sjekkliste sammen med en kursdeltaker, starter vi sjelden med selve listen. Vi starter med at kamerabagen tømmes på bordet. Hver ting som ligger der, er noe som kan glemmes eller svikte: batterier, minnekort, kabler, lydutstyr, lokk og rengjøringsklut. Deretter spør jeg hva som sist gikk galt på et opptak. Nesten alle har en historie, og den historien blir ofte det første punktet på arket.

Det jeg liker med denne starten, er at listen blir bygget av virkelige hendelser og ikke av en mal. En mal fra en bok kan være grei som støtte, men den passer sjelden til akkurat det utstyret og de prosjektene du jobber med. Derfor skriver deltakerne for hånd første gang, med blyant, slik at det går an å stryke ut og flytte om uten at det føles som en feil.

Vi tar også med hva som ikke kan sjekkes hjemme. Noe avhenger av lokalet, lyset og personen foran kameraet, og de punktene settes av til selve opptaksdagen.

• Tøm bagen og se på hver enkelt ting
• Skriv ned siste gang noe gikk galt
• Bruk blyant første gang
• Skill mellom hjemmesjekk og stedssjekk

I kurset deler vi listen i fire grupper, fordi det gjør den raskere å gå gjennom. Strøm kommer først: er batteriene ladet, er det reservebatteri, og fungerer nettadapteret hvis opptaket blir langt? Deretter lagring: er kortet formatert i kameraet, er det plass til hele økten, og ligger det et ekstra kort i lommen?

Den tredje gruppen er innstillinger. Her skriver deltakeren de verdiene som er valgt for akkurat dette prosjektet: bildefrekvens, oppløsning, kodek, hvitbalanse og fokusmodus. Poenget er ikke å pugge tall, men å ha bestemt dem på forhånd og kunne se at kameraet faktisk står slik. Det er overraskende ofte det ikke gjør, fordi forrige prosjekt satt igjen i menyen.

Den fjerde gruppen er lyd. Opptaket kan se perfekt ut og likevel være ubrukelig hvis mikrofonen sto på feil kanal eller nivået var for lavt. Vi lytter med hodetelefoner i noen sekunder før vi starter.

• Strøm: batterier, reserve, adapter
• Lagring: formatert kort, ledig plass, ekstra kort
• Innstillinger: verdier valgt på forhånd
• Lyd: kanal, nivå og kontroll med hodetelefoner

En liste som ser logisk ut på papir, kan fungere dårlig i praksis. Derfor lar jeg deltakerne gå gjennom den fysisk, med kamera på stativ og utstyret rundt seg. Da oppdager de at punktet om å slå på mikrofonen står etter punktet om å starte opptak, eller at kortet må byttes før menyen kan åpnes. Slike småting ser man ikke før man gjør dem.

Vi måler ikke tid for å skape stress, men for å se om listen kan gjennomføres rolig. Hvis den tar for lang tid, kutter vi punkter som ikke virkelig påvirker resultatet, eller flytter dem til kvelden før. En sjekkliste som blir skippet fordi den er for lang, er verre enn ingen liste, fordi den gir en falsk følelse av at alt er under kontroll.

Til slutt leser deltakeren listen høyt for en annen i gruppen. Hører man den, merker man raskt hva som er uklart formulert.

• Gå gjennom listen med utstyret foran deg
• Flytt punkter som står i feil rekkefølge
• Kutt det som ikke påvirker resultatet
• Les listen høyt for en annen

Selv med en god liste skjer det feil, og det er greit. Jeg ber deltakerne føre et lite notat etter hvert prosjekt: hva fungerte, hva ble glemt, og hva var overflødig. Det tar to minutter, og det er her listen faktisk blir bedre. Etter tre eller fire prosjekter er den ofte ganske annerledes enn den første versjonen.

Et eksempel er en deltaker som filmet intervjuer i et lite studio. Listen hennes hadde alt om kamera, men ingenting om rommet. Etter et opptak der kjøleskapet i naboleiligheten surret gjennom hele samtalen, la hun til et punkt om å lytte til rommet før hun startet. Slike punkter kan ikke hentes fra en mal.

Vi snakker også om hva man gjør når listen avdekker et problem for sent. Da er det bedre å utsette opptaket ti minutter enn å håpe at det går bra og oppdage feilen i etterarbeidet.

• Skriv et kort notat etter hvert prosjekt
• Legg til punkter som kommer fra egne feil
• Stryk det som aldri viser seg å trenge kontroll
• Utsett heller opptaket enn å håpe

Listen er ikke en isolert øvelse. Den fungerer best når den kobles til et kort testopptak før selve innspillingen. Testopptaket viser om innstillingene på listen gir det bildet du ønsker, og listen sørger for at du husker å gjøre testen. De to støtter hverandre, men gjør ulike jobber.

I kurset legger vi derfor testopptaket inn som et eget punkt midt på listen, etter strøm og lagring, men før den endelige oppstarten. Deltakeren filmer noen sekunder, ser på skjermen, kontrollerer lyd i hodetelefoner og krysser av. Hvis noe ser feil ut, går man tilbake til innstillingsgruppen og justerer.

Dette er også grunnen til at jeg ikke vil gi deltakerne en ferdig liste å ta med hjem. Verdiene i den vil ikke passe alle prosjekter, og en liste som ikke er tilpasset gir bare skinn av kontroll. Den skal være din, og den skal endre seg.

• Testopptak som eget punkt på listen
• Se på skjerm og hør i hodetelefoner
• Gå tilbake til innstillinger ved avvik

Du trenger ikke et kurs for å begynne. Ta fram kameraet, skriv ned alt du pleier å sjekke uten å tenke over det, og alt du har glemt minst én gang. Sorter punktene i de fire gruppene, og prøv listen på neste lille opptak. Ikke gjør den perfekt, bare bruk den.

Det vanligste jeg ser, er at folk lager en pen liste, laminerer den og aldri bruker den. Hold den heller enkel og lett å endre. Skriv den gjerne på baksiden av et ark du uansett har med deg, og bytt det ut når den blir uleselig av notater.

Hvis du vil gjøre dette sammen med oss, tar vi det videre i kurset, der hver deltaker ender opp med en liste som passer eget utstyr og egne prosjekter.