Slik måler du lyset riktig før portrettopptaket starter

Når jeg underviser i eksponering, ber jeg deltakerne legge fra seg kameraet i noen minutter. Først må du vite hva lampene faktisk gjør. Slå på studiolampene, la dem varme seg opp, og se på hvordan lyset faller over modellen. Hvor sterkt er hovedlyset, og hvor mye fyller du inn fra siden eller foran?

Mange begynner med å snurre på hjulene til bildet ser greit ut på skjermen. Det fungerer av og til, men skjermen lyver. Lysstyrken på baksiden av kameraet varierer med innstillingene, og i et mørkt studio ser nesten alt for lyst ut. Et målt utgangspunkt gir deg noe å støtte deg på når du senere justerer.

Hold lysmåleren ved ansiktet, med den hvite kuppelen vendt mot kameraet, og mål hovedlyset alene. Noter verdien. Mål deretter fyllyset hvis du bruker det. Forholdet mellom de to tallene sier mer om kontrasten i portrettet enn noe du kan lese av et forhåndsvisningsbilde.

• La lampene gå varme i noen minutter før du måler
• Mål ved modellens ansikt, ikke ved lampen
• Noter verdiene så du kan gjenta oppsettet

Blenderåpningen styrer både hvor mye lys som slipper inn og hvor dyp skarpheten blir. I portrettarbeid velger de fleste en middels åpning, slik at øynene er skarpe uten at ørene faller helt ut. Hva som passer, avhenger av avstand, brennvidde og hva bildet skal brukes til.

Jeg foreslår at du velger blenderåpning først, fordi den påvirker bildets uttrykk. Lukkertid og ISO kan justeres rundt den. Med studiolamper har du dessuten kontroll over lysmengden, så du slipper å gi etter på blenden bare for å få nok lys.

Test to eller tre åpninger på samme motiv og sammenlign dem side om side. Du ser raskt forskjellen i dybdeskarphet, og du merker om objektivet ditt er skarpest litt avblendet. Dette varierer fra objektiv til objektiv, så oppgi aldri en verdi som fasit for alle. Skriv ned hva som fungerte for din kombinasjon.

• Velg blenderåpning ut fra ønsket dybdeskarphet
• Sammenlign to eller tre åpninger på samme motiv
• Noter hvilken åpning objektivet ditt gir best resultat på

I studio med blitslys er lukkertiden ofte begrenset av kameraets synkroniseringstid, og blitsen står selv for lyset som lager bildet. Da har lukkertiden mest å si for hvor mye romlys som slipper inn. Med kontinuerlig lys, for eksempel til video, fungerer det annerledes, og lukkertiden henger tett sammen med bildefrekvensen.

ISO bør holdes så lav som du kan, så lenge eksponeringen blir riktig. Støy i skyggepartiene er det første som røper at lyset var for svakt. Når du har fast lys, er det som regel bedre å åpne lampene mer enn å skru opp ISO.

Hvis du likevel må heve ISO, gjør det i små steg og se på hudtonene. Støy viser seg først i mørke flater som bakgrunn og hår. Et testbilde i full oppløsning, sett på en stor skjerm, forteller deg mer enn miniatyren på kameraet.

• Hold ISO lavest mulig når lyset er under din kontroll
• Sjekk synkroniseringstiden hvis du bruker blits
• Heve ISO i små steg og se på skyggepartiene

Histogrammet viser fordelingen av toner fra svart til hvitt. Hvis grafen presser seg mot høyre kant, er lysene i fare for å brenne ut. Presser den mot venstre, mister du detaljer i skyggene. Det er en enkel kontroll, og den gir samme svar uansett hvor lyst rommet er.

For lyse hudtoner ligger toppen ofte lenger mot høyre enn for mørke, og det er helt normalt. Poenget er ikke at grafen skal ha en bestemt form, men at ingenting kuttes av i endene med mindre du ønsker det. Mange kameraer kan også vise soner som blinker der lysene er utbrent.

Bruk histogrammet sammen med lysmåleren. Måleren gir deg et riktig utgangspunkt, og histogrammet bekrefter at resultatet i kameraet faktisk følger målingen. Hvis de to ikke stemmer overens, finner du ofte en forklaring i innstillinger du har glemt, som eksponeringskompensasjon.

• Sjekk at grafen ikke kuttes av i høyre eller venstre kant
• Slå på blinkende varsel for utbrente lys hvis kameraet har det
• Se etter glemt eksponeringskompensasjon ved avvik

Sett opp ett hovedlys litt til siden for modellen og en reflektor på motsatt side. Mål lyset ved ansiktet og noter verdiene. Still kameraet på manuell eksponering med din valgte blenderåpning, lav ISO og en lukkertid som passer lyset ditt.

Ta ett testbilde og sjekk histogrammet. Er grafen flyttet for langt til én side, juster én ting av gangen: først lysstyrken på lampen, så lukkertid, så ISO. Å endre flere parametere samtidig gjør det vanskelig å forstå hva som ga effekt.

Gjenta oppsettet med en annen modell eller en annen klesfarge. Da ser du hvor lett eksponeringen skifter når motivet endres, selv om lyset er likt. Det er denne erfaringen som gjør at du senere kan vurdere et testopptak raskt og trygt, uten å måtte starte fra null hver gang.

• Ett hovedlys og en reflektor er nok til å øve
• Endre kun én innstilling om gangen
• Gjenta med ny klesfarge for å se effekten

Eksponering er ikke noe du lærer én gang. Hvert studio, hver lampe og hvert kamera oppfører seg litt ulikt, og det eneste som gjør deg raskere over tid, er egne notater. Etter hver økt skriver jeg ned måleverdier, valgt blenderåpning, lukkertid, ISO og hva jeg ville endret.

Notatene trenger ikke være pene. En linje per oppsett holder, med dato, lampeplassering og resultat. Når du kommer tilbake til samme studio uker senere, sparer du minutter som ellers går til å gjette.

Du kan også ta et bilde av oppsettet, så du ser hvor lampene sto i forhold til modellen. Sammen med målingene gir det en referanse du kan stole på, uten å love at den fungerer likt i et annet rom eller med annet utstyr.

• Noter måleverdier, blenderåpning, lukkertid og ISO
• Ta et bilde av lampeplasseringen
• Bruk notatene som utgangspunkt neste gang, ikke som fasit